Komponenter i et datasystem

Hjem datasystemer kan virke veldig komplisert, men det er et par ting som er felles for dem alle. For å kvalifisere som et datasystem, må systemet ha minst en av hver av fire komponenter: inndataenheter, ut-enheter, en behandlingsenhet og lagring.

Input

Alle datasystemer må ha input-enheter. Det finnes ulike typer inndataenheter, men denne kategorien omfatter alt som den enkelte bruker til å gi instruksjoner til datamaskinen. Tastatur, mus, joystick, mini-tastatur, styrekuler, digitale kameraer, mikrofoner og berøringsskjermer er alle input-enheter. Hver og en av disse anordninger omdanner bevegelsene til den enkelte til elektroniske signaler til datamaskinsystemet for å tolke og prosess.

Produksjon

For å gi resultater til den enkelte bruker datamaskinsystemet, må hver datasystemet også ha utenheter. En utgang enheten er noe som datasystemet bruker til å formidle informasjon til den enkelte. Noen utdataenheter er skjermer, høyttalere, skrivere, noen joysticks, braille skjermlesere, plottere, film skrivere, head-skjermer montert, holografiske skjermer og rutere. Noen enheter, for eksempel berøringsskjermen, kan være både inn- og og ut-enheter.

Behandling

En av de tingene som gjør datamaskiner så kraftig og nyttig for folk i dag er deres behandling. Takket være prosessorer, kan datasystemer utføre mange oppgaver mye raskere enn mennesker. I hjemmet personlige datasystemer, er behandlingen gjøres av en del kalt sentralenhet, eller CPU. Jo høyere hastigheten på CPU, vil raskere datasystemet behandle informasjon.

Lagring

Hvis datasystemet ikke kunne lagre informasjon, ville det ikke være veldig nyttig. Dagens hjem datasystemer komme med mange typer lagring, både magnetiske og elektroniske. All informasjon er lagret som en kombinasjon av enere og nuller. Eksempler på magnetiske lagringsenheter er disketter og harddisker. Eksempler på elektroniske lagringsenheter er CD-ROM, DVD, minnepinner, flash-kort i kameraer, USB-stasjoner og optiske stasjoner.

Boksen

Inne i maskinen er et stort bord som kalles et hovedkort. Denne elektroniske kretskortet virker som den sentrale beliggenhet for å koble alle de forskjellige komponentene til hverandre, og hjelper dem å kommunisere med hverandre. Boksen fungerer også som et sted å koble til de ulike delene av datasystemet.