Typer Bindestrek

På en måte, bindestrek er et skilleoppsamlings. En bindestrek brukes til å lage et sammensatt ord, det er også brukt når et ord er for lang til å passe på en side og må brytes på to linjer. De blir også benyttet i spesielle situasjoner hvor ord må brytes opp. Ved bruk av et tekstbehandlingsprogram, slik som Microsoft Word, må disse ulike typer bindestreker legges inn annerledes for å få ønsket effekt. De er ikke å forveksles med bindestrek, som, selv om typografisk lignende, er forskjellige i bruk.

regelmessig Bindestrek

Det vanlige bindestrek er laget med bindestrek nøkkelen, fant mellom "0" og "+" på en standard qwerty-tastatur. Det vanlige bindestrek brukes til å koble sammensatte adjektiver som "brun-haired," "Nixon-ledede" eller "butikk-kjøpte" samt andre sammensatte ord som "screw-up", "sit-in" eller "U- sving."

Valgfritt eller myk bindestrek

Når teksten er berettiget, for eksempel når en tekstbehandler tvinger endene av linjene for å stille opp i en eller begge kanter, ofte lengre ord må deles opp på to linjer. I dette tilfellet er en bindestrek innføres i enden av den første linje hvor ordet bryter av. For å lette lesing er det best om dette bindestrek faller på en naturlig pause i ordet, vanligvis ved enden av en stavelse. Programmer som Microsoft Word og Adobe InDesign produkter har en passelig funksjon som lengre ord vil automatisk bryte hvis de må deles.

Non-Breaking bindestrek

Den ikke-breaking bindestrek er, på en måte, det motsatte av myk bindestrek; det garanterer at en bindestrek vises i ord, men hvis ordet når enden av raden av teksten vil det ikke være brutt. Dette bindestrek er ofte sett i telefonnumre og situasjonen der om nummeret må brytes vil det gjøre det vanskelig å lese. En annen vanlig bruk for den ikke-breaking bindestrek er i uttale guider hvor et ord er delt inn i stavelser for læreformål (f.eks ree-TAL-lee-JAE), en sak der hvis det var en pause midt-ord det kan føre til forvirring.

streker

Streker må ikke forveksles med bindestrek --- de er grammatisk forskjellige fra hverandre. Streker er imidlertid opprettet ved hjelp av bindestrek-tasten, og tekstbehandlere ofte kombinerer sine funksjoner. Den en-strek er den minste av de to tankestreker, er lengden av den lille "n" karakter og anvendes i stedet for en bindestrek for å vise et område av tall eller bokstaver (f.eks a - z eller 1--5). Den andre vanlige strek er det em-strek, omtrent lengden av den lille "m" karakter. I de fleste tekstbehandlere, er disse bindestrek opprettet ved hjelp av sammensatte tastetrykk, velge "spesialtegn" -funksjonen eller kopiere og lime dem fra et tegnkart.