Auto-Discovery Protocol

Web Proxy Auto-Discovery Protocol (WPAD) brukes på et bedriftsnettverk, slik enkelte datamaskiner koblet til dette nettverket kan finne en konfigurasjonsfil på nettverket. Protokollen fungerer med andre standarder i denne oppgaven. Den WPAD Protocol skisserer bare metoden for oppdagelsen av konfigurasjonsfilen, ikke noen detaljer om formatet på filen, eller hvordan den skal brukes.

Historie

En Internett standardprotokoll er publisert som en Request for Comments (RFC) dokument av et internasjonalt standardiseringsorgan som Internet Engineering Task Force. For å komme til det stadiet, må protokollen først bli sendt som en "Internet Draft". Utkastet er gyldig i fem år, hvor lang tid det skal være fullført som en RFC og publisert. WPAD utkast utløpt i 1999, og det ble aldri publisert som en RFC. Det er imidlertid fortsatt støttes i alle de store nettleserne.

Funksjon

WPAD søker rundt på nettverket etter en proxy auto-config (PAC-fil). Dette er holdt sentralt, slik at alle nettlesere i en organisasjon kan bruke samme proxy politikk. Når hver nettleser åpnes for første gang, er WPAD utløst for å lete etter konfigurasjonsfilen.

Egenskaper

Standarden gir mulighet for to alternative metoder for tilgjengeligheten til proxy-konfigurasjonsfilen. En følger Dynamic Host Configuration Protocol (DHCP), og den andre følger Domain Name System (DNS). Mozilla Firefox og Google Chrome støtter ikke DHCP, slik at organisasjoner som bruker disse nettleserne kan bare bruke DNS-systemet.